7月11日Python数据结构与算法学习笔记——双向链表、单向循环链表、栈、队列、双端队列


前言

本文为7月11日Python数据结构与算法学习笔记,分为五个章节:

  • 双向链表;
  • 单向循环链表;
  • 栈(stack);
  • 队列(queue);
  • 双端队列(double-ended queue)。

一、双向链表

双向链表

  • 每个节点有两个链接:一个指向前一个节点,另一个指向下一个节点;
  • 当此节点为第一个节点时,前一个链接指向空值;
  • 当此节点为最后一个节点时,后一个链接指向空值。

1、双向链表代码实现

  • 创建节点:
class Node(object):
    ''' 定义节点 '''
    def __init__(self, elem):
        self.elem = elem
        self.next = None
        self.prev = None
  • 创建双向链表:
class DoubleLinkList(object):
    ''' 定义双向链表 '''
    def __init__(self, node=None):
        self.__head = node
  • 判断链表是否为空:
    def is_empty(self):
        ''' 链表是否为空 '''
        return self.__head is None
  • 返回链表的长度:
    def length(self):
        ''' 链表长度 '''
        cur = self.__head
        count = 0
        while cur != None:
            count += 1
            cur = cur.next
        return count
  • 遍历链表:
    def travel(self):
        ''' 遍历链表 '''
        cur = self.__head
        while cur != 0:
            print(cur.elem, end=" ")
            cur = cur.next
        print()
  • 头部插入元素:

add

    def add(self, item):
        ''' 头插法 '''
        node = Node(item)
        if self.is_empty():
            # 若为空链表,将 head 指向 node
            self.__head = node
        else:
            # 将 node.next 指向 head 节点
            node.next = self.__head
            # 将 head.prev 指向 node
            self.__head.prev = node
            # 将 head 指向 node
            self.__head = node
  • 尾部插入元素:

append

    def append(self, item):
        ''' 尾插法 '''
        node = Node(item)
        if self.is_empty():
            # 若为空链表,将 head 指向 node
            self.__head = node
        else:
            # cur 移动到链表尾部
            cur = self.__head
            while cur.next != None:
                cur = cur.next
            # 将尾节点的 next 指向 node
            cur.next = node
            # 将 node.prev 指向 cur
            node.prev = cur
  • 查找元素是否存在:
    def search(self, item):
        ''' 查找元素是否存在 '''
        cur = self.__head
        while cur != None:
            if cur.item == item:
                return True
            cur = cur.next
        return False

2、在指定位置添加元素

insert

    def insert(self, pos, item):
        ''' 指定位置添加元素 '''
        if pos <= 0:
            self.add(item)
        elif pos > (self.length()-1):
            self.append(item)
        else:
            cur = self.__head
            count = 0
            while count < pos:
                count += 1
                cur = cur.next
            # 循环推出后,cur 指向 pos 的位置
            node = Node(item)
            node.next = cur
            node.prev = cur.prev
            cur.prev.next = node
            cur.prev = node

3、删除元素

remove

    def remove(self, item):
        ''' 删除节点 '''
        cur = self.__head
        while cur != None:
            if cur.elem == item:
                # 判断此节点是否为头节点
                # 若是
                if cur == self.__head:
                    self.__head = cur.next
                    if cur.next:
                        # 判断链表是否只有一个节点
                        cur.next.prev = None
                else:
                    cur.prev.next = cur.next
                    if cur.next:
                        cur.next.prev = cur.prev
                break
            else:
                cur = cur.next

4、测试

if __name__ == "__main__":
    ll = DoubleLinkList()
    ll.add(1)
    ll.add(2)
    ll.append(3)
    ll.insert(2, 4)
    ll.insert(4, 5)
    ll.insert(0, 6)
    print "length:",ll.length()
    ll.travel()
    print ll.search(3)
    print ll.search(4)
    ll.remove(1)
    print "length:",ll.length()
    ll.travel()

二、单向循环链表

  • 单向循环链表的变形;
  • 链表中最后一个节点的next域不再为None,而是指向链表的头节点。

1、单向循环链表代码实现

  • 创建节点:
class Node(object):
    """节点"""
    def __init__(self, elem):
        self.elem = elem
        self.next = None  # next:下一个节点的标识
  • 创建单向循环链表:
class SingleCycleList(object):
    """单向循环链表"""
    def __init__(self, node=None):
        self.__head = node
        if node:
            node.next = node
  • 判断链表是否为空:
    def is_empty(self):
        """链表是否为空"""
        return self.__head == None
  • 返回链表的长度:
    def length(self):
        """链表长度"""
        if self.is_empty():
            return 0
        # cur游标,用来移动遍历节点
        cur = self.__head
        # count记录数量
        count = 1
        while cur.next != self.__head:
            count += 1
            cur = cur.next
        return count
  • 遍历链表:
    def travel(self):
        """遍历整个链表"""
        if self.is_empty():
            return
        cur = self.__head
        while cur.next != self.__head:
            print(cur.elem, end=" ")
            cur = cur.next
        # 退出循环时,cur 指向尾节点,但尾节点的元素未打印
        print(cur.elem, end="\n")
  • 头部添加节点:

add

    def add(self, item):
        """链表头部添加元素,头插法"""
        # 先找到尾节点
        node = Node(item)
        if self.is_empty():
            self.__head = node
            node.next = node
        else:
            cur = self.__head
            while cur.next != self.__head:
                cur = cur.next
            # 退出循环时,cur 指向尾节点,
            node.next = self.__head
            self.__head = node
            cur.next = node
  • 尾部添加节点:

append

    def append(self, item):
        """链表尾部添加元素, 尾插法"""
        node = Node(item)
        if self.is_empty():
            self.__head = node
            node.next = node
        else:
            cur = self.__head
            while cur.next != self.__head:
                cur = cur.next
            node.next = cur.next
            cur.next = node
  • 在指定位置添加节点:
    def insert(self, pos, item):
        """指定位置添加元素
        :param  pos 从0开始
        """
        if pos <= 0:
            self.add(item)
        elif pos > (self.length()-1):
            self.append(item)
        else:
            pre = self.__head
            count = 0
            while count < (pos-1):
                count += 1
                pre = pre.next
            # 当循环退出后,pre指向pos-1位置
            node = Node(item)
            node.next = pre.next
            pre.next = node
  • 删除一个节点:
    def remove(self, item):
        """删除节点"""
        if self.is_empty():
            return
        cur = self.__head
        pre = None
        
        while cur.next != self.__head:
            if cur.elem == item:
                # 先判断此结点是否是头节点
                # 头节点
                if cur == self.__head:
                    # 先找到尾节点
                    rear = self.__head
                    while rear.next != self.__head:
                        rear = rear.next
                    self.__head = cur.next
                    rear.next = self.__head
                else:
                    # 中间节点
                    pre.next = cur.next
                return
            else:
                pre = cur
                cur = cur.next
        # 退出循环时,cur 指向尾节点
        if cur.elem == item:
            if cur == self.__head:
                # 链表中只有一个节点
                self.__head = None
            else:
                pre.next = cur.next
  • 查找节点是否存在:
    def search(self, item):
        """查找节点是否存在"""
        if self.is_empty():
            return False
        cur = self.__head
        while cur.next != self.__head:
            if cur.elem == item:
                return True
            else:
                cur = cur.next
        # 退出循环时,cur 指向尾节点
        if cur.elem == item:
            return True
        return False
  • 测试:
if __name__ == "__main__":
    ll = SingleCycleList()
    print(ll.is_empty())
    print(ll.length())

    ll.append(1)
    print(ll.is_empty())
    print(ll.length())


    ll.append(2)
    ll.add(8)
    ll.append(3)
    ll.append(4)
    ll.append(5)
    ll.append(6)
    # 8 1 2 3 4 5 6
    ll.insert(-1, 9) # 9 8 1 23456
    ll.travel()
    ll.insert(3, 100) # 9 8 1 100 2 3456
    ll.travel()
    ll.insert(10, 200) # 9 8 1 100 23456 200
    ll.travel()
    ll.remove(100)
    ll.travel()
    ll.remove(9)
    ll.travel()
    ll.remove(200)
    ll.travel()

>>> 9 8 1 2 3 4 5 6
>>> 9 8 1 100 2 3 4 5 6
>>> 9 8 1 100 2 3 4 5 6 200
>>> 9 8 1 2 3 4 5 6 200
>>> 8 1 2 3 4 5 6 200
>>> 8 1 2 3 4 5 6

三、栈(stack)

  • 一种容器;
  • 只能允许在容器的一端(称为栈顶端指标,英语:top)进行加入数据(英语:push)和输出数据(英语:pop)的运算;
  • 后进先出(LIFO: Last In First Out)。

栈结构的实现:

class Stack(object):
    ''' 栈 '''
    def __init__(self):
        self.__list = []

    def push(self, item):
        ''' 添加新元素 item 到栈顶 '''
        self.__list.append(item)

    def pop(self):
        ''' 弹出栈顶元素 '''
        return self.__list.pop()


    def peek(self):
        ''' 返回栈顶元素 '''
        if self.__list:
            return self.__list[-1]
        else:
            return None

    def is_empty(self):
        ''' 判断栈是否为空 '''
        return self.__list is []

    def size(self):
        ''' 返回栈的元素个数 '''
        return len(self.__list)

if __name__ == "__main__":
    s = Stack()
    s.push(1)
    s.push(2)
    s.push(3)
    s.push(4)

    print(s.pop())
    print(s.pop())
    print(s.pop())
    print(s.pop())

>>> 4
>>> 3
>>> 2
>>> 1

四、队列(queue)

  • 只允许在一端进行插入操作,而在另一端进行删除操作的线性表;
  • 先进先出的(FIFO: First In First Out)。

队列的实现:

class Queue(object):
    ''' 队列 '''
    def __init__(self):
        self.__list = []

    def enqueue(self, item):
        ''' 添加 item 元素 '''
        self.__list.append(item)

    def dequeue(self):
        ''' 从队列头部删除一个元素 '''
        return self.__list.pop(0)

    def is_empty(self):
        ''' 判断队列是否为空 '''
        return self.__list is []

    def size(self):
        ''' 返回队列的大小 '''
        return len(self.__list)

if __name__ == "__main__":
    s = Queue()
    s.enqueue(1)
    s.enqueue(2)
    s.enqueue(3)
    s.enqueue(4)

    print(s.dequeue())
    print(s.dequeue())
    print(s.dequeue())
    print(s.dequeue())

>>> 1
>>> 2
>>> 3
>>> 4

五、双端队列(double-ended queue)

  • 元素可以从两端弹出;
  • 其限定插入和删除操作在表的两端进行。

双端队列的实现:

class Deque(object):
    ''' 双端队列 '''

    def __init__(self):
        self.__list = []

    def add_front(self, item):
        ''' 添加 item 元素 '''
        self.__list.insert(0, item)

    def add_rear(self, item):
        ''' 添加 item 元素 '''
        self.__list.append(item)

    def pop_front(self):
        ''' 从队列头部删除一个元素 '''
        return self.__list.pop(0)

    def pop_rear(self):
        ''' 从队列头部删除一个元素 '''
        return self.__list.pop()

    def is_empty(self):
        ''' 判断队列是否为空 '''
        return self.__list is []

    def size(self):
        ''' 返回队列的大小 '''
        return len(self.__list)


if __name__ == "__main__":
    s = Deque()
    s.add_front(1)
    s.add_front(2)
    s.add_rear(3)
    s.add_rear(4)

    print(s.size())
    print(s.pop_front())
    print(s.pop_front())
    print(s.pop_rear())
    print(s.pop_rear())

>>> 4

>>> 2
>>> 1
>>> 4
>>> 3

  • 0
    点赞
  • 0
    收藏
    觉得还不错? 一键收藏
  • 0
    评论

“相关推荐”对你有帮助么?

  • 非常没帮助
  • 没帮助
  • 一般
  • 有帮助
  • 非常有帮助
提交
评论
添加红包

请填写红包祝福语或标题

红包个数最小为10个

红包金额最低5元

当前余额3.43前往充值 >
需支付:10.00
成就一亿技术人!
领取后你会自动成为博主和红包主的粉丝 规则
hope_wisdom
发出的红包
实付
使用余额支付
点击重新获取
扫码支付
钱包余额 0

抵扣说明:

1.余额是钱包充值的虚拟货币,按照1:1的比例进行支付金额的抵扣。
2.余额无法直接购买下载,可以购买VIP、付费专栏及课程。

余额充值