为什么一道水题能给我成就感呢?大概是因为越来越会玩结构体了
#include <stdio.h>
#include <algorithm>
#include <iostream>
#include <queue>
#include <string.h>
using namespace std;
const int N = 200;
const int INF = 1000000;
struct FOOD
{
char name[N];
int w;
};
bool cmp(FOOD x, FOOD y)
{
return x.w < y.w;
}
int main()
{
// freopen("in.txt", "r", stdin);
int T, s, m, d;
scanf("%d", &T);
while(T --)
{
FOOD f1[N], f2[N], f3[N];
scanf("%d%d%d", &s, &m, &d);
for(int i = 0; i < s; i ++)
{
cin >> f1[i].name;
scanf("%d", &f1[i].w);
}
sort(f1, f1 + s, cmp);
for(int i = 0; i < m; i ++)
{
cin >> f2[i].name;
scanf("%d", &f2[i].w);
}
sort(f2, f2 + m, cmp);
for(int i = 0; i < d; i ++)
{
cin >> f3[i].name;
scanf("%d", &f3[i].w);
}
sort(f3, f3 + d, cmp);
/* for(int i = 0; i < m; i ++)
{
printf("%s %d\n", f2[i].name, f2[i].w);
}*/
// printf("%d\n", (m - 1) / 2 + 1);
FOOD tmp1, tmp2, tmp3;
tmp1 = f1[s / 2];
tmp2 = f2[m / 2];
tmp3 = f3[d / 2];
int ans = tmp1.w + tmp2.w + tmp3.w;
// printf("%s\n", f2[1].name);
printf("%d %s %s %s\n", ans, tmp1.name, tmp2.name, tmp3.name);
}
return 0;
}